Livet på kolonien

Nå nærmer det seg julaften.

Pusenes julepresanger er pakket inn, og klare til å legges under juletreet.

Livet på kolonien er ganske rolig, så lenge sjefsbølla ikke finner Beibi.

Beibi liker ikke store mannepuser som kommer inn for å varme potene sine og spise, så da gjemmer hun seg oppå kjøleskapet av alle plasser.

Esteban og Findus liker å ligge foran peisen å steike seg, Sekmet er fremdeles like rolig og liker seg best i dynen.

Beibi og Sekmet har fått seg nye senger i fleece, de fallt godt i smak.

Beibi pryler klorestativet og ser ellers forvirret ut, slik hun alltid gjør.

To av utekattene som er semi ville har begynnt å komme inn et par ganger til dagen. Det er litt skummelt, men også ganske fint.

Herr. Prum er stor og lang. Han er ganske tynn men allikevel er han kjempe tung!! Og hodet hans er gigantisk.

Crimson "CC" er, som navnet sier en rød katt. Nå om vinteren er han knall rød, det er en så flott farge at Mammsen blir helt forelsket. Han har nok aldri hatt mennesker før, men i sommer så fant han ut at kos ikke var så aller verst.

Han er en tabby. Og han er så utrolig vakker! Han har et nydelig fjes, ganske stort hode han også.

Men, han mjauer ikke. Tror ikke han har lært å mjaue. Han har bare "ute stemme", han hyler. Kan være at han er tunghørt også da.

Nå er det bare ca en uke igjen til Waynie kommer... då blir det nok ikke like stille her..

Brev fra Jule kolonien, I

Egentlig er det en stund siden Mammsen, Beibi og Sekmet reiste fra byen til kolonien, men nå er juleferien offisielt startet!

Livet på kolonien har vært fredfullt så langt, i allefall meste parten av tiden.

De store bøllene har nok luktet og sett Sekmet, men de har ikke funnet henne. Beibi har derimot truffet på dem begge, samtidig. To mot en.

Bøllene stoppet opp jakten på Beibi med engang da Mammsen kom til unnsettning, da løp de begge mot døra. De kjenner rutinen, er man slem så må man ut.

Mammsen tror at Sekmet har vært så rolig nettopp fordi bøllene ennå ikke har funnet henne. Når Sekmet kommer inn går hun rett inn der hvor Mammsen sover. Der er det mat, vann og pusedo. Bare Beibi får komme inn til henne.

Sekmet banner som regel som en skipskatt når vi er her, men ikke denne gangen. Hun er ikke hissig eller slem i munnen sin.

Hun er slik som hun er i byen, kosete og lager god lyder. Viser magen sin til og med.

Rastløs har hun heller ikke vært. Før ville hun rett ut igjen etter å ha spist, men ikke denne gangen.

Hun ble litt forvirret da Mammsen også skulle sove i sengen. Beibi tror hun eier Mammsen og sengen, at hun har førsterett til å sove sammen med Mammsen. Men, vi sov på rommet alle 3. Mammsen lurte litt på om kanskje Sekmet ville ut, men neida, hun snudde rompeslipset da døren ble åpnet. Hun skulle da ikke ut! Skulle være her inne hun, sove i dynen!

Det synes jo mammsen er veldig bra!

Beibi er som hun alltid er, men hun er litt mer klengete her enn i byen. Og hun syter litt mer. Bøllene er jo veldig skummle, det er også den gamle tannløse konen Po, Po kan være veldig slem i munnen sin. Og hun ser på Beibi med onde øyne.

Beibi skal alltid bli med inn på badet her, det er sikkert noe drit kult som skjer der inne!

Også når det er besøk, mennesker hun ikke har møtt før, det er også drit kult. Da er det veldig viktig å vise seg fram. F. eks jakte på halen sin i sofan. Haler er skikkelig frekke! De slipper alltid unna, akkurat når du tror du har den så stikker den av, igjen!

Hver fredag får de kokt sei, det er ukens høydepunkt, bortsett i fra hver tirsdag som er boksematdagen! Sjefsbølla, eller sjefsbolla, vil jo aller helst ha all fisken og all annen mat helt for seg selv.

Vannfontenen ble tatt godt imot av de fastboende kattene på kolonien, så de får sikkert sin egen snart.

Nærmere jul, kommer søskenbarnet Waynie fra Oslo også til kolonien. Hun er også en bølle, og en bolle, og att på til er hun en Burmeser! Hun prater rart, og ser rar ut. Kjempe tynn hale og ben, mens resten ser ut som en prikkete bolle!

Til og med Sjefsbølla Baldrian (som også er tykk) er redd henne. Hun er breibeint, ser rart ut når hun løper, og hun har øyne store som tinntallerkener!

Tirsdag får mammsen besøk av en dame som kan prate med puser, kanskje noen av dem vil slå av en prat med henne. Det blir spennende å se!